1. Transformator grunnleggende kunnskap
1.1 Transformatordefinisjon og rolle
Transformatoren er et relativt statisk elektrisk utstyr, ved å vikle inn samme kjerne av to eller flere viklinger, viklingene gjennom den vekslende magnetiske fluksen mellom sammenkoblingen. For å sende ut kraftverket økonomisk overføring av elektrisitet, rimelig distribusjon og sikker bruk, brukes til å drive transformatorer.
1.2 Transformatorens arbeidsprinsipp
Enkelt sagt er arbeidsprinsippet for transformator "elektrisitet genererer magnetisme, magnetisme genererer elektrisitet". Den primære (primær) spolen og den sekundære (sekundære) spolen til transformatoren er viklet sammen på en kjerne, og når primærspolen mates med spenning U1, genereres en vekslende magnetisk fluks i kjernen, som går gjennom primærviklingen og sekundærvikling, og i henhold til loven om elektromagnetisk induksjon genereres det induserte potensialet E1 og E2 i henholdsvis primær- og sekundærviklingene.
I henhold til loven om elektromagnetisk induksjon er det induserte potensialet til primær- og sekundærsideviklingene
E1/E2=U1/U2=N1/N2=K (k er forholdet mellom variabler)
1.3 Transformatorens grunnleggende sammensetning
Oljenedsenkede transformatorer er vanligvis sammensatt av syv deler, som følger:
Jernkjerneseksjon
Kornorientert kaldvalset stål eller amorft legeringsmateriale av høy kvalitet med en tykkelse på mindre enn eller lik 0,3 mm brukes, hovedsakelig som skjelett.
Svingende seksjon
Den er vanligvis viklet med førsteklasses oksygenfri kobbertråd av høy kvalitet, som er hjertet i transformatoren.
Oljetankseksjon
Oljenedsenkede transformatorer er vanligvis utstyrt med oljetanker, inkludert oljekonservatorer, braketter, etc.
Isolasjonsseksjon
Inkluderer transformatorolje, papirisolasjon og innvendig isolasjonskonstruksjon.
Måleinstrumentseksjon
Inkludert termometre, oljenivåmålere, etc.
Kjølesystemseksjon
Inkludert kjøler eller radiator, oljepumpe, vifte, etc.
Seksjon for beskyttelsesanordning
Trykkavlastere, gassreléer, fuktabsorbenter m.m.
Transformatorer av tørr type er vanligvis sammensatt av fire hoveddeler, som følger:
Jernkjerneseksjon
Svingende seksjon
Kjølesystemseksjon
Måleinstrumentseksjon
1.4 Transformatorstruktur skjematisk diagram
Trefaset oljenedsenket krafttransformatorskjema
Tørr type krafttransformator formdiagram
2. Klassifisering av transformatorer
Det er fire hovedtyper av transformatorer:
Distribusjonstransformatorer
Oljenedsenkede transformatorer
Tørr-type distribusjonstransformatorer
Distribusjonstransformatorer av amorfe legeringer
Distribusjonstransformatorer:trappe ned fra høyere spenning til den endelige distribusjonsspenningen og brukes direkte til distribusjon.
Oljenedsenkede transformatorer: transformatorer med kjerne og viklinger nedsenket i olje.
Tørr-type distribusjonstransformatorer: transformatorer der verken kjernen eller viklingene er nedsenket i en isolerende væske.
Distribusjonstransformatorer av amorfe legeringer: distribusjonstransformatorer som bruker kjerner laget av amorfe legeringsstrimler med myke magnetiske egenskaper som permeabelt materiale.
2.1 Transformatorklassifisering etter søknad
2.1.1 Step-up transformator
Step-up transformator refererer til spenningen øyeblikkelig start, i dag, innenlandske transformator produsenter kan effektivt gjøre umiddelbar boost er relativt sjelden, boost transformator øyeblikkelig start boost evne er relativt sterk, boost effekten er bedre.
Det er forskjellig ved at den ikke-spente regulatorbryteren ikke har muligheten til å skifte gir med belastning, fordi denne trinnkobleren i ferd med å skifte gir, er det en kort tids frakoblingsprosess, frakobling av laststrømmen vil føre til lysbue mellom kontakter som brennes trinnkobler eller kortslutning, så overføringsgirene må slå av transformatoren. Derfor, generelt brukt for spenningskravene er ikke veldig strenge og trenger ikke å justere girtransformatoren ofte.
2.1.2 Step-down transformator
Nedtrappingstransformator er en transformator som tar høyere spenning ved inngangen og
konverterer den til en relativt lav ideell spenning ved utgangen, og oppnår dermed formålet
av spenningsreduksjon.
2.2 Transformatorklassifisering etter antall faser
2.2.1 Enfase transformatorer
Enfase transformatorer er transformatorer der både primær og sekundær
viklinger er enfase viklinger.
2.2.2 Trefase transformator
Trefasetransformator er en kombinasjon av tre enfasetransformatorer med samme kapasitet. Den har tre kjernesøyler, som hver er viklet med to spoler av samme fase, en for høyspenningen og den andre for lavspenningen.
2.3 Transformatorklassifisering etter kjølemetode
Tørrluft selvkjølende
Tørrstøpt isolasjon
Olje-nedsenket selvkjøling
Oljenedsenket luftkjølt
Olje-senket vannkjølt
Tvunget oljesirkulasjon luftkjølt
Tvunget oljesirkulasjon vannkjølt
2.4 Transformatorklassifisering etter reguleringsmodus
Ikke-eksitasjonsspenningsregulering
On-load regulering
3. Vanlige tekniske parametere for transformatorer
Nominell kapasitet (kVA): merkespenning. Kapasiteten som kan leveres inkontinuerlig
drift ved merkestrøm.
Nominell spenning (kV): Arbeidsspenningen som transformatoren tåler ved langtidsdrift. For å møte behovene til nettspenningsendringer, er høyspenningssiden av transformatoren utstyrt med en kran, og utgangsspenningen på lavspenningssiden justeres ved å justere antall omdreininger på høyspenningsviklingen.
Merkestrøm (A): Strømmen som transformatoren får passere i lang tidunder den nominelle kapasiteten.
Tap uten belastning (kW): Merkespenningen til nominell frekvens påføres terminalene til en vikling, og den aktive effekten absorbert av de gjenværende viklingene er åpen. Det er relatert til ytelsen og produksjonsprosessen til silisiumstålplaten med jernkjerne, så vel som den påførte spenningen.
Strøm uten belastning ( prosent ): Strømmen som går gjennom primærviklingen når sekundærsiden av transformatoren er tomgangslast ved nominell spenning. Generelt uttrykt som en prosentandel av nominell strøm.
Lasttap (kW): Kortslutt transformatorens sekundærvikling og passerernominell strøm gjennom den nominelle uttaksposisjonen til primærviklingen, det vil si kraftenforbrukes av transformatoren på dette tidspunktet.
Impedansspenning (prosent): Kortslutt sekundærviklingen til transformatoren ogøke sakte spenningen i primærviklingen. Når kortslutningsstrømmen tilsekundærvikling er lik nominell verdi, spenningen påført primærsiden veddenne gangen. Generelt uttrykt som en prosentandel av nominell spenning.
Fasenummer og frekvens: trefase starter med S, enfase starter med D.
Temperaturøkning og avkjøling: Forskjellen mellom transformatorviklingen eller oljetemperatur og omgivelsestemperaturen rundt transformatoren kalles viklingeneller temperaturøkning på oljeoverflaten. Temperaturen på den oljenedsenkede transformatorviklingen stigergrensen er 65K, og oljeoverflatetemperaturøkningen er 55K. Det er også ulike kjølingmetoder: oljenedsenking selvkjøling, tvungen luftkjøling, vannkjøling, rørtype, arktype osv.
Isolasjonsgrad: Det finnes standarder for isolasjonsgrad. Et eksempel på isolasjonnivårepresentasjonsmetoden er som følger: isolasjonsnivået til en transformator med enhøyspenning merkespenning på 35kV og lavspenning merkespenning på 10kV er representertav LI200AC85/LI75AC35, der LI200 indikerer at høyspent lynimpulståle spenningen til transformatoren er 200kV, og strømfrekvensen tåler spenninger 200kV. Den er 85kV, lavspent lynimpulsmotstandsspenningen er 75kV, ogstrømfrekvens tåle spenning er 35kV.
Tilkoblingsgruppeetikett: Transformatorviklingene er koblet til ulikekombinasjoner i henhold til faseforholdet til transformatoren 1. Den sekundærevikling kalles koblingsgruppen til viklingene. For å skille forskjelligekoblingsgrupper brukes ofte klokkesymbolet, det vil si faseren til høyspenningensidelinjespenning brukes som den lange nålen på klokken, som er festet til klokken 12, ogfasorsidelinjespenningen til lavspentsidelinjespenningen brukes som kortslutningklokkens nål. Se hvor den korte nålen peker. Tall brukes som etiketter fortilkoblede grupper. For eksempel indikerer Dyn11 at primærviklingen er (delta)tilkobling, sekundærviklingen er midtpunktsforbindelsen (stjerne) og nummeretav grupper er (11) poeng.
